mysistra

For første gang på to uker bærer det ut igjen. Endelig er jeg blitt litt mer sosialisert!
 Imorgen skal jeg være med han som vi alle kaller for "Sussebassen" i gjengen (grunnet for hans store forkjærlighet for å spille bass.) og vi skal da lage vår egen Gorillaz-duo ute på "sørnes". Mens han skal spille gitar og bass har jeg fått i oppgave å lære meg alle lyricsene til sangene han skal spille. 






Om jeg kan synge? Nei. Men jeg takket jo selvfølgelig "ja" grunnet for at jeg mener at Gorillaz er verdens beste band. Synes i bunn og grunn at de er tøffe, jeg. Men uansett, her sitter jeg og øver på to sanger av Gorillaz ; Feel Good Inc og Clint Eastwood. Takler ikke helt rappinga, men så lenge jeg vet hvor "hahaha" og refrenget skal være, så klarer jeg meg nok. In case you haven't heard Gorillaz, så slenger jeg med to videoer til de sangene jeg og Sussebassen skal spille og synge sammen.

Et varmt hjerte, en varm velkomst. Ømme ord, og beskyttende kroppsspråk. Akk ja, jeg elsker det. De fleste gjør. En god klem når man trenger det mest  og trøstende ord. Håp, tro... Og tillit. 



Jeg blir litt satt ut når jeg tenker på jula. Alt skal være så harmonisk og fantastisk, og bla bla bla. Butikkene tjener på oss i massevis, tømmer oss til det ytterste og selger all ting av materiell verdi. Og guuu som vi elsker det. Men det er likevel ikke mange som "overlever" jula rent økonomisk eller psykisk. 
 Personlig og helt ærlig liker jeg best jula for pressangene og den såkalte julekosen. Bare tenk etter selv. Hva betyr egentlig jula for deg?

For meg har jula ingenting med Jesusbarnet å gjøre.  Noen spør; hvorfor det, du er jo da kristen? 
Men kjære.... Jesus ble ikke født i desember. Det står ingenting i Bibelen om at Jesus ble født i desember. Og det er vitenskapelig bevist at Jesus ikke kunne ha blitt født i desember.
Joda. Juletiden har blitt blandet inn med både Nisser, Juletrær, Julestjerner og Jesus. Blandet alt inn som en slags hedersk skikk og gått til dypere - tradisjon. Noen kristne vil si at de må ha en dag der de tilber Jesus, men der blir jeg temmelig irritert. Er man dypt kristen vet man inderlig godt at en av mange Bibelske  lover og ord blant annet sier "Du skal ikke ha andre Guder enn meg" , dvs "tilbe" , "dyrke" andre Guder. Og statskirka gjør jo forbaska meg Jesus om til en gud. Det er en derfor en grunn for at jeg ikke liker så godt jula. Kludring med religioner blandet inn med hederske skikker og tradisjoner. Jeg mener. Ærlig talt, det funker ikke for meg. 


Men hvorfor feirer jeg jula? 
Jeg har rett og slett ikke noe valg. Jeg har en familie som alltid har feiriert jul, og som også har selv blitt oppvokst med juletradisjonene. Og jeg føler at jeg må vise såpass respekt for det. Dessuten har jeg en bror som har både en sønn og en datter på snart 1 og 4 år. Så der har vi en annen grunn for at jeg feirer jula. Jeg ønsker ikke å ødelegge en del av barndommen  til de små. For ærlig talt.  Etter alt som jeg husker fra min barndom, var juletiden et av de aller kjekkeste minnene med tanke på julebaksten, julekosen, Nissen og pressangene. Vond vane er som sakt - vond å vende. Men juletiden er koselig, og varm. Men jeg føler det likevel ligger noe sleskt bak.... 



God jul.. fra meg , som dere ser  ;-)  


- Mysistra.  

Nr 1 ; den gamle headeren.

Nr 2, den "nye" headeren.




Forresten, noen som har lyst til å gi meg et ferdig design til jul? Første som gjør det og hjelper meg, får eder og ære på bloggen. :-)

Jeg satte meg stumt ned på pulten. Fant fram naturfagsbøkene og kjente med en gang den vonde følelsen slite og rive i brystet. Jeg sukket tungt og stirret tomt i luften. Hva skulle det bli av meg? Jeg ristet på hodet. Prøvde å finne fram fornuften som jeg denne dagen hadde klart å rote bort. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men ei om jeg klarte å plukke den fram igjen. Idag forble den gode fornuften min borte. Og det var slik denne lengselen kom seg fram i dagslyset... Jeg begynner å føle litt "savn".

 Joda. Da er det en av disse dagene igjen. En av disse spektakulære dagene der jeg ikke kan få ut fingeren og få meg selv til å tenke noe fornuftig eller rent. Man skjønner nok fort at det ikke er noe galt med meg, at jeg bare er slik som ungdommer med kjærlighetsproblemer flest. Men det har seg slik at jeg prøver for hardt på diverse ting.
Vel. Som tidligere sakt, faen ta perfektsjonismen. 

Men ellers går det fint. Jeg har litt problemer på kjærlighetsfronten nå for tia. Det ser ut til at det kanskje kommer til å rakne litt grunnet for at ingen parter har tid for hverandre, desverre. Vi er utrolig glade i hverandre og alt, men slik er det bare blitt, og det er ingenting jeg eller min "kjære" kan gjøre med det. Begge er utrolig egoistiske og har begge drømmer og ambisjoner som kommer før alt annet. Så det er bare et spørsmål om tid. Vi skal snakkes sammen i slutten av uken for å konkludere og komme fram til en løsning. Og det er her jeg raser helt og er litt redd for å bli såret eller dumpet. Men som tidligere sakt, vil jeg gjerne være uavhengig. Og jeg er sterk. Så jeg kommer nok til å klare meg om det skjer noe slikt som jeg frykter.

Jeg må innrømme at jeg har en fryktelig uvane med å sette det værst tenkede i høyest perspektiv. Men hey. Det er igrunnen best slik. Jeg krysser ikke fingrene for at det skal gå bra, jeg mener at det bør gå sin gang. 
Men samtidig føler jeg meg ganske trengende og desperat. Og det skremmer litt.. Men as told. Det får gå sin gang. 

Men jeg har fremdeles et ordtak som jeg forholder meg til: At man skal ta vare på det man har, fordi ingenting varer evig. Og jeg stopper alltid opp når jeg tenker på det, og snur min mening mot den veien. Om det er så klokt, det vet jeg ikke, men akkurat idag har jeg ganske så lyst til å høre det som hjertet mitt forteller meg å gjøre. Men som det står i Korinterne; Hjertet er bedragerisk. Så jeg setter enda opp mine tvil...    






  - Mysistra.   

 

 

Hei folks!
Ettersom at jeg har blitt frisk igjen, opptar skolen det meste av tiden min. Og siden jeg sliter litt med å konsentrere meg med leksene mens dataen står på, blir det rett og slett lite blogging nå for tiden (siden jeg har lovet meg selv å slutte med disse såkalte "skippertakene"). Jada. Uansett, her eg jeg tilbake, med kanskje et mer kortere innlegg enn jeg pleier. Har nemlig tenkt å annbefale dere en saftig, filosofisk bok skrevet av Paulo Coelho. Tittelen har jeg så og si klart å røpe allerede. Så, så.  

 Boka heter - som overskriften min tydelig har forklart - Alkymisten. Dette er en vakker bok om magi, drømmer og alle de skattene vi søker langt borte, for å så finne ut at de er rett foran nesa på oss. Det er sjeldent det utgis en bok som kan forandre lesernes liv fullstendig, så det er jo igrunnen dette som er en av grunnene til at jeg vil annbefale den.  Les den og forbered dere på nye,  filosofiske  tankeganger! Dette er en bok fullt med visdom, som lærer en enkelt å lytte til sitt eget hjerte, det ved å forstå tegnene på livets vei, og fremfor alt å følge sine egne drømmer.  

Som sakt, dette er en helt magisk bok som burde leses. Er du glad i å få igjen for tingene som du bruker tid på, og er du filosofisk og tenkende slik som meg, så annbefaler jeg denne boka på det sterkeste.

Bare et lite tips! 

- Mysistra. 


Hvilke bøker leser dere?